Enrico Rocca
Cello laget av Enrico Rocca i Torino i 1900. Denne celloen spilles på av Ole Eirik Ree.
Enrico Rocca ser ut til å ha hatt et turbulent liv før han slo seg til ro med sin fars levebrød, fiolinmakerkunsten. Giuseppe Rocca (1807-1865) var en mektig og profilert fiolinmaker i Torino, og hans elegante og nøyaktige kopier av Stradivari og Guarneri del Gesù tente nytt liv i den noe tørrlagte fiolinbyggerperioden gjennom hele Europa.
Hans status og ry kan ha vært noe truende for den unge Enrico, som ble født i Torino i 1847, da Giuseppes suksess var på sitt høyeste. Rundt 1860 flyttet imidlertid familien til Genova, og Rocca seniors arbeid begynte å synke betraktelig i kvalitet fram til hans død i 1865. Det ser ikke ut som Enrico på denne tiden bidro med noe av betydning for verkstedet, men i stedet for å fortsette familiebedriften, tok seg jobb på skipsverftet i Genova fram til ca 1878.
Det var først da han gikk tilbake til fiolinmakerkunsten for egen regning, gjorde bruk av sin fars verktøy og maler, men i stor grad utviklet sine egne teknikker og sin egen stil alene. Hans produksjon var liten i forhold til sin fars, og det må sies at hans håndverksmessighet ikke var på samme nivå. Likevel deltok han med stor suksess på utstillinger over hele Italia, og hans senere instrumenter er blant de beste man kjenner til fra begynnelsen av 1900-tallet. Arbeidene hans har etiketter fra Genova, men selv dro han mot slutten tilbake til Torino, hvor han døde i 1915.
Celloen som eies av Dextra Musica er et eksempel på hans fineste arbeid. Den er en vakkert proporsjonert Stradivari-modell som er laget av de fineste materialer og er i en utrolig godt bevart forfatning.
Bunnen er laget av to like stykker radielt skåret lønn med nydelige flammer som skråner jevnt nedover, bare forstyrret av en liten kvaeflekk på den nederste delen. Sargen er av samme tresort, mens snekken har mindre og tettere flammer. Snekken er veldig typisk for Enrico Roccas arbeid, med et stort øye, relativt smal fas markert med sort. Overflaten som beveger seg inn i snekken er relativt grunn, og viser bruken av sandpapir eller liknende i avslutningsarbeidet.
Lokket er av førsteklasses alpegran, sammensatt av to like deler, med feilfrie, rette og jevne årringer. Hele instrumentet er dekket av en rikelig farget lakk med skinnende overflate, usedvanlig lite slitt av bruk.
Ole Eirik Ree
Ole Eirik Ree er førsteamanuensis ved Barratt Due musikkinstitutt i cello, seksjonsleder for master-studiet og leder for kammermusikk for spydspissen i avdelingen Unge Talenter. Han har en doktorgrad i musikk fra Mason Gross School of the Arts, USA. (Foto: Henning Kraggerud).