Denne nydelige celloen er enda et eksempel på Rugeris produktive aktivitet. Han lagde antakelig flere celloer enn noen annen fiolinmaker fra Cremona, og var en pioner i instrumentets utvikling fra den store formen på 1600-tallet til de nåværende, godtatte proporsjoner. Han fikk naturligvis hjelp av sine fire sønner til dette arbeidet, og av dem har både Carlo og Giovanni Battista etterlatt seg celloer i det mindre formatet, med deres egen etikett.  

Dette instrumentet har imidlertid en broket historie, og dens originale form er blitt endret, på samme måte som så mange andre flotte celloer fra denne perioden. Tidligere konservatorer har forsøkt å bygge om instrumentet for å tilpasse det til tidens ideer, ved å fjerne kantene og redusere både lokk, bunn og sarg. Etter denne behandlingen, som den fikk en gang i fortiden, ble denne celloen senere bygd opp igjen til å ligne svært på sin opprinnelige tilstand, av W.E. Hill & Sons. Hills satte på igjen det den hadde mistet av sitt omriss, og som nå kan ses som en slags aura rundt det originale treverket.

Bunnen er også her laget av poppel, med et enkelt utseende, skåret halvveis tangentielt, og med brede årringer. Hullet til bærestroppen, noe som ofte ble brukt av musikerne på 1600-tallet, kan tydelig ses oppe på midten, mellom de øvre hjørnene. Lokket er laget av to like stykker av nydelig gran med rette årringer, veldig tette mot sentrum og jevnt bredere mot kantene. Snekken har det karakteristiske magre utseende, som er Rugeris signatur, med meget delikat fas og dyp uthuling i spiralformen, som nærmest slynger ut det elegant formede øyet. Instrumentet har fortsatt et godt lag med rikholdig, original lakk med myk tekstur, som er farget i varme, oransje toner.

Celloen var innom Hills’ verksted i London tidlig på 1900-tallet, da gjenoppbyggingen etter alt å dømme ble foretatt. Den ble ervervet av Sparebanken NOR i 1988 fra en privat eier i Nebraska, USA. Instrumentet er siden den gang blitt spilt av den norske cellisten Øystein Birkeland, og den kom til Dextra Musica i 2009.