Giovanni Battista Ceruti var den ledende strykeinstrumentmakeren i Cremona på 1800-tallet. Fiolinmakertradisjonen i Verona, byen som regnes som fiolinens fødested, ble svært redusert etter Stradivari, Guarneri og Bergonzis død på midten av 1700-tallet. Men Ceruti gjorde betydelig innsats for at omdømmet til instrumentmakerfaget ble gjenopprettet. Denne kontrabassen er et tidlig eksempel på hans ærefulle og målrettede arbeid mot dette.

Han ble født i Sesto Cremonese, like nord for selve Cremona, i 1756. I begynnelsen jobbet han som vever, og flyttet til byen like før 1785. Der endret han kurs – tilsynelatende oppmuntret av den lite kjente dilettant-fiolinmakeren Count Luigi Maggi og Bergonzi-familiens siste makere. Etter at den eneste andre profesjonelle makeren i Cremona, Lorenzo Storioni, endelig dro, var han, etter 1802, den eneste gjenværende utøveren av en lang og unik håndverksarv.

Han døde i 1817 og etterlot seg en arv bestående av fioliner, celloer, og selvfølgelig denne fine kontrabassen. Resultatet av hans arbeid var energisk og rikelig, om enn med mangler i de fine detaljene og finishen fra hans forgjengere på 1700-tallet, kan han likevel svært godt sammenlignes med samtidige som Storioni og Carlo Bergonzi II. Det økonomiske klimaet, bortfallet av aristokratiske mesener og etableringen av sentre for mer eller mindre masseproduksjon av strykeinstrumenter i Tyskland, ville ha gjort det svært vanskelig å opprettholde tradisjonen fra Stradivari og Amati.

Denne kontrabassen er imidlertid et fantastisk arbeid sett fra ethvert ståsted. Den synes å være modellert på arbeider av Gio Paolo Maggini av Brescia. Fordi det faktisk var svært få «presedens-eksemplarer» av kontrabasser i Cremona, var det kun svært få Ceruti kunne ha brukt som modeller. Museo del Violino i Cremona har flere relikvier fra Cerutis verksted, inkludert et papirmønster som ser ut til å ha vært den opprinnelige tegningen for kontrabassen, og også mønstre for dens særegne lydhull. Formen på disse er veldig klassisk for Cremona, hvor de lave vingene (lower wings) er svært elegant utvidet. Instrumentet er laget hovedsakelig av valnøtt-tre, et trevirke som brukes mye i regionen, men som faktisk sjelden brukes til fiolinmaking. Det var antakelig størrelsen på bordet som bestemte valget av tresort; det er vanskeligere å finne lønnetrær med tilstrekkelig omkrets til å gi like distinkte, feilfrie materialer. Ribbene (ribs) og hodet (head) er av matchende valnøtt-tre, men fronten er av tradisjonell gran, utvidet i de lave sidekurvene, hvor makeren har lagt til «vinger». Det mest slående ved instrumentet er den store mengden av original lakk; vakker dyp og rød-brun.

Ektheten av instrumentet bekreftes både av den godt bevarte originale etiketten der det står «Jo: Baptista Ceruti Cremonensis, fecit Cremona 1800», men også av merket på etiketten. Initialene hans, «GBG», med en sirkel rundt og et kors over, er to ganger preget inn i det øverste laget av ribbene.

(Foto: Thomas Widerberg)