Lorenzo Storioni var den mest dynamiske og innflytelsesrike av de post-klassiske fiolinmakerne fra Cremona. Han er ofte beskrevet som mannen som reddet den store fiolinmakertradisjonen fra undergang, etter at Stradivari, Bergonzi og Guarneri del Gesù alle døde etter hverandre i løpet av noen få årtier, uten noen opplagte arvinger etter seg. Les mer under bildene.

Han ble født i 1744, samme år som Guarneri del Gesù døde, og begynte arbeidet sent på 1760-tallet.Storionis familie hadde slått seg ned i samme prestegjeld som Rugerifamilien, og de var nære naboer. Francesco II og Carlo Rugeri – Vincenzos sønner og Francescos sønnesønner – var begge fiolinmakere, og sørget trolig for Storionis første innføring i kunsten. Han pleide også omgang med Antonio Stradivaris siste gjenlevende sønn, Paolo, som på denne tiden hadde alle farens verktøy og maler i sin varetekt. Paolo Stradivari solgte verkstedets innhold til grev Cozio di Salabue i 1776, og i papirene fra denne transaksjonen nevner Paolo en fiolinmaker: Storioni.

Storionis instrumenter er velbygde, men kan ikke måle seg med mesterverkene fra den klassiske perioden i Cremona. I hans tidlige verker kan man se at han eksperimenterer med å imitere forskjellige stiler fra tidligere mestre, fra Amati til Guarneri del Gesù. Tidlig på 1780-tallet tok han en lærling, Giovanni Rota, og hans egne arbeider ble etter hvert mer selvsikre, originale, solide og med en kraftfull tone. Sent på 1790-tallet kom en nedgangsperiode, og Storioni var på begynnelsen av 1800-tallet så å si ikke i Cremona. I denne perioden dukket G.B. Ceruti opp som den ledende fiolinmaker i byen, og Storioni kom tilbake i 1810 i dårlig helsetilstand. Da han døde i 1816, hadde han absolutt løftet fiolinmakerkunsten i Cremona til en viss grad, og etterlot seg en betydelig samling arbeider som nå er høyt verdsatt, både for sin arv fra Cremona, og for sin tonekvalitet.

Fiolinen i Dextra Musica samlingen er fra Storionis modne periode, laget ca 1770-80. Den er svært godt bevart, viser den karakteristiske tøffe kvaliteten og har et harmonisk, modent design. Materialene er ganske enkle: Bunnen er laget av et helt stykke radielt skåret lønn med moderate flammer som går opp fra bassiden, med en original vinge i nedre del. Sargen er tettere flammet enn bunnen, og snekken er av uflammet lønn. De to delene med gran på lokket ser ikke like ut, og har smalere årringer på bassiden enn på diskantsiden.

Omrisset er velproporsjonert, med runde c-bøyler, korte hjørner og smakfullt plasserte f-hull. Velvningen er spesielt karakteristisk for makeren med sin lave, velformede kurve, med brede hulkiler mot kanten. Lokket er noe høyere enn bunnen, og har en kraftig, avflatet velving nedenfor stolen. Snekken er raskt utskåret, med et stort øye i midten og grunn spiralform. Overflatebehandlingen av treet er typisk for Storioni: litt tøff og med en del tekstur, men omgitt av et nesten helt lag av gyllenoransje lakk. Lakkoppskriften hans er litt hardere og kanskje noe mindre vibrerende enn den beste lakken fra Cremona, men den har tålt tidens tann og har nå en fornem patina.

Fiolinen er tidligere eid og spilt av Mario Witkowski i England, og ble i 2006 overført til Dextra Musica gjennom fiolinforhandler Adam Whone, London.

Storionis instrumenter er velbygde, men kan ikke måle seg med mesterverkene fra den klassiske perioden i Cremona. I hans tidlige verker kan man se at han eksperimenterer med å imitere forskjellige stiler fra tidligere mestre, fra Amati til Guarneri del Gesù. Tidlig på 1780-tallet tok han en lærling, Giovanni Rota, og hans egne arbeider ble etter hvert mer selvsikre, originale, solide og med en kraftfull tone. Sent på 1790-tallet kom en nedgangsperiode, og Storioni var på begynnelsen av 1800-tallet så å si ikke i Cremona. I denne perioden dukket G.B. Ceruti opp som den ledende fiolinmaker i byen, og Storioni kom tilbake i 1810 i dårlig helsetilstand. Da han døde i 1816, hadde han absolutt løftet fiolinmakerkunsten i Cremona til en viss grad, og etterlot seg en betydelig samling arbeider som nå er høyt verdsatt, både for sin arv fra Cremona, og for sin tonekvalitet.

Fiolinen i Dextra Musica samlingen er fra Storionis modne periode, laget ca 1770-80. Den er svært godt bevart, viser den karakteristiske tøffe kvaliteten og har et harmonisk, modent design. Materialene er ganske enkle: Bunnen er laget av et helt stykke radielt skåret lønn med moderate flammer som går opp fra bassiden, med en original vinge i nedre del. Sargen er tettere flammet enn bunnen, og snekken er av uflammet lønn. De to delene med gran på lokket ser ikke like ut, og har smalere årringer på bassiden enn på diskantsiden.

Omrisset er velproporsjonert, med runde c-bøyler, korte hjørner og smakfullt plasserte f-hull. Velvningen er spesielt karakteristisk for makeren med sin lave, velformede kurve, med brede hulkiler mot kanten. Lokket er noe høyere enn bunnen, og har en kraftig, avflatet velving nedenfor stolen. Snekken er raskt utskåret, med et stort øye i midten og grunn spiralform. Overflatebehandlingen av treet er typisk for Storioni: litt tøff og med en del tekstur, men omgitt av et nesten helt lag av gyllenoransje lakk. Lakkoppskriften hans er litt hardere og kanskje noe mindre vibrerende enn den beste lakken fra Cremona, men den har tålt tidens tann og har nå en fornem patina.

Fiolinen er tidligere eid og spilt av Mario Witkowski i England, og ble i 2006 overført til Dextra Musica gjennom fiolinforhandler Adam Whone, London.