Matteo Gofriller, som var en av de viktigste venetianske fiolinmakerne på søttenhundretallet, var en særdeles allsidig håndverker. Arbeidet hans var sterkt inspirert av andre makere fra samme tid, både av Amati-familien og Antonio Stradivari i Cremona i vest, samt av den meget anerkjente østerrikske makeren Jacob Stainer i nord. Dette gjenspeiler hans røtter i den tyrolske byen Bressanone som ligger strategisk til ved foten av Brennerpasset og som knytter Innsbruck og Venezia sammen. I oppveksten ble Gofriller influert av begge kulturer og ble sannsynligvis introdusert til fiolinmakerkunsten av tyrolske håndverkere, før han flyttet til Venezia.

Denne fiolinen fra 1721 er imidlertid en veldig ren, naturlig og godt modellert kopi av en Antonio og Hieronymus Amati, laget noen 100 år tidligere i Cremona. Den viser Gofrillers evne til å arbeide finslig og med stor disiplin, i motsetning til den brede, nesten improvisatorisk stilen som ofte preger hans celloer. Likevel bærer den alle Goffrillers kjennetegn; i skrollens lille spiral, sjenerøst avrundede kanter og mest av alt i den rike røde lakken som aldri ville ha vært en del av den opprinnelige Amati-fiolinen den var basert på.

Fiolinen er i eksepsjonell stand, med få tegn til skader eller inngrep, bortsett fra halsen og innvendige deler som er erstattet for å tilpasse den til moderne krav, dessuten har «pegboksen» blitt erstattet. Det er også ganske uvanlig å finne en like klar og godt bevart etikett, som angir datoen 1721. Disse vakre instrumentene har vært gjenstand for mye dårlig ivaretakelse, hvor skruppelløse forhandlere har fjernet originale etiketter og “oppgradert” dem med bedre kjente navn som Amati, Stradivari og Bergonzi. Dette er selvfølgelig det ultimate kompliment til Gofriller selv, som åpenbart selv ønsket å etterligne disse mesterne.

Tilgangen til fine materialer og lakk-ingredienser i handelsbyen Venezia har vært viktige for at filolinmakere og andre håndverk i byenopplevde fremgang. Gofrillers arbeid karakteriseres av vakker flammet lønn, som mest sannsynlig var spesialimportert fra Balkankysten, og hans frie bruk av pigment i lakken, påført i så tykke lag at mye av overflaten er dekket med krakeleringer. Når det gjelder denne fiolinen spesielt, er den rike gylne bunnen i selve lakken lett synlig, og lyser opp de komplekse lagenes farge og tekstur. Lønnen i bakdelen er enestående i kvalitet, med en dypt krøllet form som stiger symmetrisk fra midten. Ribbene har en smalere form, og sannsynligvis kommer den ikke fra den samme stammen. Hodet er laget av enklere lønn, som er ganske typisk, fordi den er lettere å skjære til i den intrikate spiralformen. Fronten er fra en vakker gran, som sannsynligvis er hentet spesielt for instrumentmaking fra de høye alpene, der vekstforhold er perfekte for klangfullt tone-tre.

Matteo Gofriller var velsignet med et nær perfekt miljø for håndverket sitt, geografisk, kulturelt og økonomisk. Han brukte mulighetene sine til fulle, og etterlot seg en rik og fascinerende variasjon av flotte arbeider.