Kittelsen, Theodor
Theodor Kittelsen gjorde seg fremfor alt bemerket som tegner, og hans illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes eventyr står i en særstilling. Ofte kombinerte Kittelsen sine originale og fantasirike fremstillinger av mytiske skikkelser fra sagn og eventyr med landskapsskildringer, spesielt var det den østnorske og nordnorske naturen som fanget hans interesse.
Theodor Kittelsen vokste opp i fattige kår i Kragerø, han fikk mangelfull skolegang og på grunn av familiens økonomiske vanskeligheter var veien frem til en kunstnerkarriere langt fra enkel. I unge år gikk han blant annet i urmakerlære, men hans kunstneriske talent ble raskt ”oppdaget.” Velstående borgere sørget i 1874 for at den nå 17-årige Kittelsen fikk anledning til å reise til Christiania og følge undervisningen både ved von Hannos tegneskole og ved den Kgl. Tegneskole.
Etter to år i hovedstaden mente Kittelsens støttespillere at han burde fortsette studiene i München som var tidens kunstmetropol. Her ble han værende i tre-fire år. Han studerte på byens kunstakademi og hadde gode venner i blant andre Erik Werenskiold, Christian Skredsvig og Eilif Petersen, men kunstnerisk var utbyttet av oppholdet heller magert. Tidens nøkterne, naturalistiske idealer stemte dårlig overens med Kittelsens fabulerende, fantasirike uttrykksform. Det er imidlertid liten tvil om at Kittelsen iherdig forsøkte å innordne seg, og hans Streik (1879) regnes for å være det første norske tendensmaleri.
Etter studieårene i München var det slutt på den økonomiske støtten hjemmefra og Kittelsen måtte klare seg på egenhånd. Selv om livssituasjonen ble betraktelig vanskeligere var begynnelsen av 1880-årene viktige rent kunstnerisk; etter varme anbefalinger fra Erik Werenskiold ble Kittelsen engasjert til å lage eventyrillustrasjoner for P. Chr. Asbjørnsen. Dette innledet et nesten 30 år langt og meget fruktbart samarbeid med Asbjørnsen og Moe.
Kittelsen hadde på denne tiden stadig en ambisjon om å bli genremaler, og ved hjelp av et stipend kom han seg til Paris (1882-83) og så på ny til München for egen regning (1883-87). I 1887 vendte han imidlertid hjem til Norge for godt. Blant annet slo han seg ned i Lofoten i nesten to år. Denne perioden var svært utbytterik. Av mange blir tegningene han laget i denne perioden oppfattet som et gjennombrudd. Ledsaget av hans egne poetiske tekster ble tegningene publisert i Fra Lofoten (1890) Fra Lofoten II (1891) og Troldskap (1892).
Våren 1889 skulle bli en viktig tid i Kittelsens liv; han møtte den 11 år yngre Inga Dahl som han raskt giftet seg med. Etter å ha bodde en tid i Hvitsten flyttet de til Sole i Eggedal før de i 1899 slo seg ned i Lauvlia i Sigdal. Her laget Kittelsen flere av sine mest kjente bilder, blant annet Pesta farer landet rundt og Nøkken som hvit hest. Dessverre måtte familien forlate hjemmet i 1910 på grunn av svært dårlig økonomi og de siste årene av sitt liv tilbrakte han i Kristiania og på Jeløya ved Moss.
Knapt 57 år gammel døde Theodor Kittelsen i 1914.
Både barndomshjemmet i Kragerø og Lauvlia er i dag åpne for publikum.
OWG
