Han vokste opp under meget beskjedne forhold på Modum i Buskerud og fikk begrenset skolegang. Tidlig viste han imidlertid talent for tegning, og takket være lokale krefter fikk han mulighet til å forfølge en kunstnerkarriere. Bare 15 år gammel reiste Skredsvig til Christiania hvor han begynte på Eckersbergs malerskole, og en kort periode fulgte han også undervisningen ved Tegneskolen. Året etter, i 1870, fikk Skredsvig friplass ved Kunstakademiet i København der han studerte under landskapsmaleren Vilhelm Kyhn.

Etter fire år i København reiste Skredsvig i 1874 videre ut i Europa. Han oppholdt seg både i München og Paris, og ble fortrolig med tidens mest aktuelle kunst. På Salongen i Paris fikk han sitt gjennombrudd da han i 1880 debuterte med det realistiske kjempemaleriet Snøkjøring ved Seinen, og året etter oppnådde han den høythengende gullmedaljen for En bondegård i Venoix. Foruten oppholdene i Tyskland og Frankrike, og studiereiser til blant annet Spania og Italia, var en omfattende reise i Sør-Norge i 1874 av stor betydning for Skredsvigs kunstneriske utvikling. Skissebøkene fra denne turen med studier av norsk natur og folkeliv, var et viktig grunnlag for arbeidene hans i de påfølgende årene.

Som mange av hans kunstnerkolleger valgte Skredsvig omkring midten av 1880-tallet å flytte hjem til Norge. Sammen med sin kone slo han seg ned på gården Fleskum i Bærum. Dette skulle bli noe av et samlingssted for både malere, diktere og musikere. Sommeren 1886 fikk han besøk av vennene og kollegene Eilif Peterssen, Kitty Kielland, Harriet Backer, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe, og sammen dannet de en kunstnerkoloni på gården. Det var med denne meget omtalte Fleskum-sommeren at stemningslandskapet ble introdusert i norsk kunst, og grunnlaget ble lagt for en ny periode i kunsthistorien; nyromantikken. Resten av sin aktive kunstnerkarriere forble Skredsvig tro mot de kunstneriske idealene fra Frankrike og Fleskum, og mot sitt klassisk-romantiske kunstsyn.

I 1898 skilte Skredsvig seg fra sin første kone, stiftet ny familie og flyttet til Hagan i Eggedal der han ble boende til sin død i 1924. Hagan er i dag er åpent for publikum.

OWG