Etterkrigstid

Det monumentale Etterkrigstid (2001) må kunne fremheves som et av Marianne Brattelis hovedverker. Tittel og motiv gir assosiasjoner til kunstnerens egen barndom i etterkrigstidens Oslo, og det er fristende å tenke seg at de tre pikene forestiller den unge kunstneren og hennes venninner. Det er det sårbare og utsatte enkeltmennesket som her er skildret. Selv om de er tre, står de unge pikene påfallende isolert og adskilt. Den eksistensielle, alvorlige grunntonen er et tilbakevendende tema i Brattelis billedverden. Ofte kombinert med en forunderlig og lun humor, og uten at det hele blir påtrengende eller pompøst. De formale virkemidlene i Etterkrigstid er beskjedne med et røft, tilhugget formspråk og en karrig koloritt. Det er likevel et stort spenn i valørene; fra det helt hvite til det dypt grå er det nyanser av grønt, blått og brunt, og spredte aksenter av svart. Det lysende gule håret til den ene piken kan sammen med den enkle blomsterbuketten i den andre pikens hånd, gi en antydning om håp og fremtidstro, i en ellers spartansk og nødtørftig virkelighet.

OWG