Kvinne i speil II

Sammen med så ulike kunstnere som Eilif Amundsen, John David Nielsen, Johannes Vinjum og Frans  Widerberg, og litt senere Odd Nerdrum og Bjørn Ransve, var Svein Strand (f.1934) en sentral aktør innenfor den nyfigurative retning i norsk kunstliv på 60-tallet. Disse kunstnerne utgjorde ikke noen organisert eller enhetlig gruppe, men ønsket å etablere et alternativ til tidens mest aktuelle samtidskunst. De tok avstand fra den non figurative kunsten som på denne tiden nettopp hadde fått et forsinket gjennomslag her hjemme og søkte tilbake til eldre tiders kunst, kanskje særlig de franske Nabiene (Vuillard, Bonnard etc).

Svein Strand fikk sin utdannelse på Kunst- og håndverksskolen og Kunstakademiet i Oslo. Han debuterte på den norske kunstscenen allerede i 1958, men slo ikke egentlig gjennom før tjue år senere med en separatutstilling på Galleri K som siden 70-årene har vært en sentral aktør for å fremme denne generasjonen og dette billedsynet i norsk kunstliv. I utpreget grad er Strand en malernes maler og han har konsentrert seg om det ”nære”, en intim motivkrets hvor stilleben og interiører har den sentrale plass. I interiørene sjonglerer han med virkeligheten for eksempel ved å åpne rommet gjennom dører og vinduer  ut mot omverdenen, og ved å la omverdenen reflekteres inne med en utstrakt bruk av speilende effekter. Foruten hans vektlegging av et tradisjonelt oppbygget billedrom ser han særlig ut til å være opptatt av det maleriske håndverket, og av å skildre lyset og atmosfæriske skiftninger.

OWG