Lustige Person
Tyske Hannah Höch (1889-1978) er en av svært få kvinnelige kunstnere som tilhørte den internasjonale Dada-bevegelsen. Dada eller dadaisme er betegnelsen på en anarkistisk preget, motkulturell bevegelse med særlig sterke nedslag innen billedkunst, litteratur og teater, som oppstod under 1.verdenskrig og nådde sitt høydepunkt omkring 1920. Sammenfattende kan man karakterisere deres radikale prosjekt som en heftig protest mot det borgerlige, tilsynelatende logiske og rasjonelle, samfunn som hadde ført frem til verdenskrigens grusomheter. Kunstnerne avviste den rådende estetikken og kunsten som var en del av dette korrumperte samfunnet og ønsket ikke selv å lage kunstverk, men anti-kunst. Dada hadde en hovedbase i Zürich og blant de mest kjente aktørene kan nevnes Tristan Tzara, Hugo Ball, Hans Arp og Marcell Janco. Også Kurt Schwitters kan relateres til dette miljøet. Med vektleggingen av det provoserende, absurde og tilfeldige foregrep Dada blant annet surrealismen og senere former for performance og aksjonskunst.
Hannah Höch kom i kontakt med Dada da hun i 1915 ble kjent med Raoul Hausmann som allerede var en aktiv deltager i Berlin-fraksjonen av bevegelsen. Sammen krediteres ofte Höch og Hausmann for å være de første som arbeidet i den såkalte fotomontasje-teknikken, en form for collage der blant annet biter av fotografier benyttes som materiale. Hannah Höch var svært eksperimentelt innstilt og arbeidet innen en rekke ulike medier og teknikker. Og det er fremfor alt med sine collager hun har gjort seg bemerket. Arbeidene hennes har som regel et tydelig budskap, og kan ofte oppfattes som en besk kritikk av populærkulturens skjønnhetshysteri som på denne tiden fikk stadig større gjennomslag. Likevel overskygger ikke innholdet bildenes formale kvaliteter. Ved hjelp av de hverdagslige materialene – for eksempel utklipp fra aviser og blader, postkort, innpakningspapir, knapper, tøybiter og fotografi – viser hun en utpreget sans for former og farger. I sine beskjedne formater benytter hun collage-teknikken både som et poetisk og grensesprengende uttrykksmiddel.
OWG