Lysning mot blått, en variant

Irma Salo Jæger (f.1928) er født i Finland, men flyttet til Norge i 1954 og har siden vært en markant skikkelse i norsk kunst. Sammen med blant andre Jacob Weidemann, Knut Rumohr, Inger Sitter og Gunnar S. Gundersen tilhører hun den generasjonen kunstnere som på 1950 og 60-tallet sto for det abstrakte maleriets gjennombrudd her hjemme. Hennes kunst har utgangspunkt i en europeisk modernistisk tradisjon, og hun har gjennom hele sin produksjon arbeidet i et abstraherende formspråk.

I bildene fra 60-tallet er det klare referanser til naturen, fargene er harmonisk modulert og avstemt mot hverandre. Mot slutten av tiåret beveget hun seg fra det tunge, stofflige naturlyriske uttrykket til et mer kraftfullt og ekspressivt maleri, med heftige penselstrøk og store formater. I de senere arbeidene fra 80 og 90-tallet vendte Salo Jæger seg mot en mer stringent og behersket uttrykksform som hun siden har bearbeidet og videreutviklet. Maleriet Lysning mot blått, en variant er et karakteristisk eksempel på hennes modne, avklarede maleri. Billedstruktur og komposisjon er nå blitt mer konstruktiv og klassisk, koloritten konsentrert omkring lysende spektralfarger. Transparente maleriske sjikt veksler med heldekkende fargeflater og danner et vibrerende, atmosfærisk uttrykk som til tross for bildets flate karakter, åpner for dybde og romlighet.

Sammenfattende kan Irma Salo Jægers betydelige og mangfoldige produksjon ses som variasjoner over den samme grunnleggende tematikk: konsekvent fordyper hun seg i maleriets formale virkemidler og utforsker hvorledes linjer, former og farger forholder seg til hverandre som todimensjonal billedflate og vibrerende rom.

OWG