Maimåne

I Maimåne skildrer Nikolai Astrup (1880-1928) samspillet mellom menneske og natur, der menneskene er en del av naturens syklus og høster av markens grøde.

Vi ser her kunstnerens barndomsmiljø en sen forsommerkveld med prestegårdshagen, Jølstervannet og de karakteristiske fjellene i bakgrunnen. Fullmånen henger høyt på himmelen og speiler seg i den blanke sjøen. En mann og en kvinne krabber på kne i åkeren og graver i jorden, det er som om de to menneskene er bundet til jorden, som om de er ett med den marken de dyrker. At de arbeidet slik om natten skyldes gammel overtro som sa at avlingen ville bli bedre om man plantet og dyrket hagen når den magiske fullmånen viste seg. Nettopp dette motivet har Astrup viet særlig stor oppmerksomhet både i maleri og tresnitt, og gjentatt i en rekke ulike versjoner hvor han særlig fordyper seg i lysets og atmosfærens skiftninger.

Selv om Jølsterbøndende nok helt sikkert arbeidet på åkerlappene under fullmånen i mai slik Astrup viser oss det her, er ikke hans fremstilling av motivet realistisk. Han transformerer på sitt særegne vis den observerte virkelighet til noe allmenngyldig; bøndenes daglige strev, deres enkle nøysomme hverdagsliv blir forvandlet til hellige handlinger.

OWG