Priseld

Sankthansbål og sankthansfeiring er blant de motivene Nikolai Astrup (1880-1928) viet mest oppmerksomhet, og som ettertidens kunsthistorie har vurdert som særlig viktig i hans produksjon.

Han vendte tilbake til motivkretsen gjentatte ganger, både i maleri og tresnitt. Og nettopp maleriet Priseld må sies å være den mest monumentale og gjennomarbeidede versjonen av dem alle.

Astrup kom fra embedsmannsslekt og hans far var prest. Forholdet mellom far og sønn var tidvis preget av motsetninger og konflikt, noe som i stor grad skyldtes at Astrup aldri fant seg til rette med hjemmets strenge kristendom. Han hadde snarere en sterk dragning mot naturmystikk og hedensk symbolikk og tradisjon, slik vi ser dette komme til uttrykk i Priseld.

Han har selv skrevet om hvilket uutslettelig inntrykk sankthansfeiringen gjorde på ham som barn: «Jeg fikk en forestilling om at dette med bålet var noe syndig, noe stygt, som ble bedrevet i det grønne halvmørket – noe hedensk. Og dette ble enda mer forsterket ved sjalusien som grov i brystet når de andre barna fikk være med, og jeg måtte stå utenfor. Og slik så jeg min lille lidelsesfelle – og den stygge, gule ilden, som ikke lyste i sommernatten, men som lokket og drog meg nettopp fordi den var omgitt med mystikk, ugudelighet, og rå hedenskap. Og til sist turte jeg meg inn blant de ugudelige. Men den lille piken stod igjen og så på med det bleke ansiktet og de store, sorte øynene som suget ilden i seg. Slik er det jeg opprinnelig har bildet inne i meg.»

Bildet kan ses på KODE i Bergen.

OWG