Rabbineren

Jens Johannessen (f.1934) trekkes ofte frem som en av de fremste og mest suksessrike billedkunstnere i sin generasjon. Helt siden han første gang stilte ut hos Galleri Haaken i Oslo 1964 – der blant andre Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet gjorde innkjøp – har han vært et yndet samlerobjekt i vide kretser. Den innsatsen galleriets tidligere eier Haaken Christensen gjorde for å fremme og formidle Johannessens kunst til norske samlere og til offentligheten, var for øvrig betydelig.

Som flere av hans samtidige var Johannessen fra tidlig 60-tall sterkt influert av den franske lyriske abstraksjon, og selv om bildene hadde et tilsynelatende ekspresjonistisk uttrykk var de både dekorative og elegante i sin karakter. Disse elementene videreutviklet og rendyrket han i de såkalte ”skjærebildene” som han begynte å arbeide med omkring 1970, og som Rabbineren er et tidlig eksempel på. Tilnavnet fikk bildene på grunn av teknikken kunstneren benyttet seg av; ved å male lag på lag med forskjellige farger uten å la malingen tørke helt, for så å snitte opp noen av de ytterste lagene, synliggjorde han underliggende farger. ”Skjærebildene” kan gi assosiasjoner til så ulike kunstneriske uttrykk som surrealismen, russiske ikoner og norsk folkekunst. Her er det også fristende å nevne den nederlandske Cobra-kunstneren Pierre Alechinskys arbeider fra 60 og 70-tallet som etter alt å dømme må ha vært en viktig inspirasjonskilde for Johannessen.

”Skjærebildene” ble svært populære, men enkelte kritikere ga etter hvert uttrykk for skepsis overfor Johannessens dekorative og forfinede uttrykksform som de oppfattet som ”markedstilpasset” og ”overfladisk”. Antagelig bidro dette til at Johannessen sluttet å arbeide i denne teknikken på midten av 70-tallet. Siden har han først og fremst arbeidet med bokillustrasjoner, akvareller samtidig som han etter hvert også tok opp igjen oljemediet.

OWG