Rødt interiør

Johannes Rian (1891-1981) begynte sin kunstnerkarriere uvanlig sent. Ikke før i 1927, da han var i midten av 30årene, forlot han hjemstedet Overhalla i Trøndelag hvor han hadde drevet slektsgården i mange år, og satte kursen mot Oslo. Her fikk han undervisning på Akademiet av professor Axel Revold, og særlig var det lærerens begeistring for Matisse som skulle få betydning for ham. For selv om Rian aldri har villet være ved det selv, er antagelig Matisse den kunstneren som både direkte og indirekte har hatt størst innflytelse på hans utvikling og særlige billedmessige uttrykk. Denne innflytelsen kan etterspores på forskjellige nivåer og i ulike perioder, men er kanskje særlig tydelig nettopp i Rødt interiør som ble malt i 1950. Interessant i denne sammenhengen er at Rian samme år mottok Thomas Fearnleys minnestipend og reiste til Nice i Sør-Frankrike. Her så han en stor Matisse-utstilling som gjorde et uutslettelig inntrykk, og det er nærliggende å tenke seg at han malte Rødt interiør på bakgrunn av denne opplevelsen. Bildet gir helt konkrete assosiasjoner til Matisses berømte Harmoni i rødt fra 1908 (Hermitage-museet, St.Petersburg) og Rødt atelier fra 1911 (Museum of Modern Art, New York).

I Rødt interiør får vi innblikk i kunstnerens atelier. Selv om vi gjenkjenner motivet er dette knapt noen realistisk skildring av virkeligheten. Snarere enn å gi en illusjon av perspektivisk rom har Rian vektlagt bildets todimensjonale karakter, og skaper en fornemmelse av romlighet gjennom måten han behandler fargen. Bildets forskjellige gjenstander og former er gjennomgående rektangulære og aksialt plassert i planet. Mot staffeliet er det stilt opp et ”bilde i bildet”. Bordet i forgrunnen er sett rett ovenfra (mens penselkrukken etter kubistisk konvensjon er sett fra siden), og gjentar ateliervinduets stående rektangler. Kun det nakne, umalte lerretet til venstre og paletten som befinner seg eksakt midt i billedrommet bryter i noen grad denne påfallende symmetriske likevektighet. Disse formene heller på skrå mot hverandre; slik hører de sammen og står som symboler for kunsten og kunstneren. Men først og fremst ”handler” bildet om den røde fargen og dens eiendommelige uttrykksfullhet. Rødt interiør innleder en viktig fase i Rians kunstnerskap og peker frem mot det non figurative uttrykket han skulle finne frem til omkring et tiår senere. I stadig større grad vektlegger Rian formale problemstillinger og utforsker malemediets iboende muligheter.

OWG