Uten tittel (Bilde med halvmåne)
Kurt Schwitters (1887-1948) tilhører den internasjonale avantgarden på tidlig 1900-tall, og var løselig tilknyttet Dada-bevegelsen. Han var en av de første som arbeidet med collager og materialbilder, og fikk stor betydning for senere generasjoners kunstnere som arbeidet innen eksperimentelle retninger som performance, happenings, fluxus osv.
Etter begeistret anbefaling fra venninnen og kunstnerkollegaen Hannah Höch, reiste Schwitters med sin hustru til Norge i 1929. De dro på et cruise langs norskekysten helt opp til Svalbard, og ble begge betatt av vestlandets frodige og voldsomme natur.
I de kommende årene reiste de tilbake flere ganger, og tilbrakte spesielt mye tid på Hjertøya utenfor Molde. På grunn av den spente situasjonen i Tyskland valgte familien endog å flykte til Norge i 1937 og slo seg da ned på Lysaker utenfor Oslo. Her ble de boende i tre år før de etter tyskernes invasjon igjen måtte flykte. Denne gangen til Storbritannia.
Etter alt å dømme laget Schwitters Uten tittel (Bilde med halvmåne) i løpet av oppholdene på Hjertøya. Verket er nemlig laget i perioden 1934-37 og den første eieren var Per Vassbotn, den lokale tegnelæreren i Molde, som antagelig fikk det i gave av kunstneren. Siden har bildet vært både i svensk, dansk og engelsk eie, før det i 2011 ble innlemmet i Sparebankstiftelsens kunstsamling.
I dette verket viderefører Schwitters den eksperimentelle og innovative uttrykksformen med funne objekter og enkle materialer han arbeidet med i 20-årene, men formspråket er nå blitt ”rikere” og komposisjonen er ikke så streng som i de tidligere arbeidene. Koloritten er sober og fargene elegant avstemt mot hverandre, men har likevel ekspressive tilløp i partiet med den rennende malingen. Uten tittel (Bilde med halvmåne) er langt fra karakteristisk for bildene Schwitters laget i Norge.
Selv om han stadig arbeidet med collager – noe dette verket er et godt eksempel på – er de fleste bildene langt mer tradisjonelle. Dels inspirert av den storslåtte vestnorske naturen og dels av økonomiske grunner laget han mange konvensjonelle, forholdsvis lett omsettelige landskapsmalerier og en god del portretter. Ikke uten grunn har disse arbeidene i ettertid blitt vurdert som mindre interessante i Schwitters produksjon, men de har naturlig nok en egen relevans og betydning i en norsk sammenheng.
OWG