Om kunstsamlingen

Siden 2009 har vi bygget opp en omfattende samling med malerier og grafiske arbeider av noen av den tyske ekspresjonismens fremste representanter: Ernst Ludwig Kirchner, Karl Schmidt-Rottluff, Emil Nolde, Gabriele Münter, Augugst Macke og Erich Heckel. Bildene kan ses i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Før stiftelsen begynte arbeidet med denne samlingen var det svært få verk av disse kunstnerne i norske museumssamlinger, og ved å inkludere dem i Nasjonalmuseets samlingspresentasjon har det blitt etablert en større kontekst og ramme omkring museets betydelige samling med Edvard Munch.

I 2005 kjøpte stiftelsen en omfattende samling malerier, tresnitt og tegninger av Nikolai Astrup. Samlingen har fast tilhold på KODE Kunstmuseene i Bergen. Gjennom å legge til rette for forsking og kunnskapsutvikling er stiftelsens mål å øke kunnskapen om Astrups kunst, både i Norge og internasjonalt. Dette arbeidet har blant annet manifestert seg i phd-prosjekter og en rekke kritikerroste utstillinger i Norge, England, Tyskland og USA.

Se verk av Nikolai Astrup i kunstsamlingen

Siden 2009 har vi bygget opp en reprentativ samling verk av den tyske kunstneren Kurt Schwitters, verkene er lånt ut til Henie Onstad Kunstsenter og kan nå ses i kunstsenterets nyåpnede Sal Merz. Schwitters-samlingen er den største samlingen av kunstneren som er offentlig tilgjengelig, utenfor Tyskland. Schwitters har en spesiell tilknytning til Norge, han arbeidet og bodde her store deler av 1930-tallet. Likevel var det tidligere bare et par arbeider av ham i norske museumssamlinger.

Fra omkring 2016 utvidet vi satsningen på Kurt Schwitters til også å omfatte flere av hans samtidige kunstnerkolleger og venner som Jean Arp, Hannah Höch, Francis Picabia, Man Ray, René Magritt og Max Ernst for å bidra med en større kontekst rundt Schwitters kunstnerskap. Dette er alle kunstnere som tidligere ikke har vært representert i norske museumssamlinger.

Warhol-samlingen kretser omkring et utvalg der han har parafrasert flere av Edvard Munchs ikoniske motiver: Skrik, Madonna, Selvportrett med knokkelarm og Eva Mudocci/Brosjen. Den avgrensete satsningen har en opplagt relevans i en norsk kunstnerisk sammenheng, hvor den glamorøse superstjernen parafraserer den eneste norske kunstneren som hører hjemme i den internasjonale kunstens førstedivisjon. Samlingen består av 12 arbeider og de er alle deponert på Haugar Vestfold Kunstmuseum. 

Ønsket om å prioritere innkjøp av kvinnelige pionérer ble formulert i 2009. Bakgrunnen for initiativet er at det siden 1970-tallet har vært gjennomført mye grunnforskning på kvinnelige kunstnere, men at dette ikke i tilstrekkelig grad har blitt reflektert i museenes innkjøpspolitikk og utstillingspraksis. Dette samlingsområde er stort, og vi låner ut verker til en rekke forskjellige museer. Kunstnere som inngår i samlingen er blant annet Louise Bourgeois, Barbara Hepworth, Irma Salo Jæger, Lena Cronqvist og Sonja Ferlov Mancoba.

Hensikten med satsningen er ikke bare å bidra til å korrigere kjønnsbalansen i norske museumssamlinger, men også å bidra til å utvide den historien som kan fortelles om norsk og internasjonal kunsthistorie i Norge, og å sette den norske kunsten (laget av både kvinner og menn) inn i en bredere sammenheng.

Siden 2018 har vi samarbeidet med MUNCH om å utvikle deres «Munch i kontekst»-prosjekt der de ønsker å etablere en større og bredere sammenheng omkring Munchs kunstnerskap med utgangspunkt i Stenersen-samlingen. Samlingen består av malerier fra tidlig 1900-tall av Munchs samtidige kunstnerkolleger; Erich Heckel, Gabriele Münter, Alexej von Jawlensky, Raoul Dufy og Heinrich Campendonk. Alle verkene er lånt ut til MUNCH.

Arbeidet med å utvikle denne samlingen startet i 2016, og den består av ca. 150 fotografier med særlig fokus på urbane motiver fra både Øst- og Vest-kysten i USA. Samlingen strekker seg fra tidlig 1900tall og fremover, og inkluderer et mangfold av kunstnere som Alfred Stieglitz, Edward Steichen, Diane Arbus, Ed Ruscha, Lee Friedlander, Weegee og Dorothea Lange. Samlingen er utviklet i samarbeid med Lillehammer Kunstmuseum og Drammens Museum, og er deponert i begge museer.

Siden omkring 2019 har vi ønsket å bygge opp en samling med nordisk kunst fra omkring 1880 til 1920 med sikte på deponier i Lillehammer Kunstmuseum. Museet har selv en stor og vesentlig samling med norsk kunst fra denne perioden, men mangler helt verker fra våre naboland. Stiftelsen kan her være med å bidra til en større forståelse og bredere kontekst for museets egen samling.