FNs bærekraftmål nummer 12, Ansvarlig forbruk og produksjon, handler blant annet om å sikre bærekraftige forbruksmønstre og mindre matsvinn. Stiftelsen ønsker å støtte initiativer som bidrar til å nå målene.

Organisasjoner og lag på Østlandet kan søke støtte til prosjekter til beste for barn og unge inntil 25 år. Sjekk om du kan søke.

Hva kan du søke om støtte til?

Vi vil støtte prosjekter som øker bevisstheten om forbruk og bidrar til å endre adferd og vaner.

Det kan for eksempel være å lære oss grunnleggende reparasjonsteknikker slik at vi kan reparere ting fremfor å kaste og kjøpe nytt, eller andre forbruksreduserende og kompetansehevende tiltak som formidlingsopplegg, fiksefester, klesbyttedager og byttemarkeder.

Vi vil også støtte tiltak som sørger for å distribuere mat som ellers ville blitt kastet, kampanjer og kunnskapsheving eller andre tiltak som bidrar i kampen mot matsvinn.

Merk at det ikke innvilges støtte til rehabilitering, oppussing, reparasjon av enkeltobjekter eller objekter i privat eie.

Se gjerne våre ti tips til en god søknad

Har du spørsmål?

Ta kontakt med Marcus Holven Christensen: marcus@sparebankstiftelsen.dev05.dekodes.no eller 928 19 077

Eller ta kontakt med en av oss som jobber med tildelinger.

Alt du må vite om å søke og rapportere

Prosjekter til inspirasjon

Restarters Norge har fått støtte til prosjektet «Kultur for reparasjon i Norge». De skal jobbe for en sterkere reparasjonsbevegelse, først og fremst for elektronikk.

Relove har fått støtte til prosjektet «Fix it med Relove», som skal skape ombruksverksteder i fire bydeler i Oslo for klær og tekstiler.

Norges Husflidslag har fått støtte til prosjektet «Alt kan repareres!». De vil ta tak i forbruket av klær og tekstiler, organisere fikselaug og samarbeide med aktører som Naturvernforbundet.

På ombruksverkstedet Omattatt lærer barn og unge redesign, og å se nye muligheter i gamle ting.

Mer informasjon om hvorfor stiftelsen støtter tiltak for ansvarlig forbruk og mindre matsvinn

FNs bærekraftsmål peker på at ressursene må brukes på en bedre måte, hvis vi skal klare å nå målene i Parisavtalen. Personlig forbruk er en av de store driverne bak verdens klimagassutslipp. Forskere anslår at mellom 60 og 80 prosent av miljøpåvirkningene på planeten kommer fra husholdningenes forbruk, følge en artikkel på forskning.no

I Norge har vi et høyt forbruk, sammenlignet med de fleste andre land. Tall fra Eurostat over forbruk per innbygger i kjøpekraft, viser at det ligger 26 prosent over gjennomsnittet i Europa.

Hver person som bor i Norge produserer i snitt over 400 kilo søppel hvert år. Selv om tallene har gått noe ned de siste årene er det til sammenligning dobbelt så mye som på begynnelsen av 1990-tallet, viser en artikkel på forskning.no.

Forskere anslår at vi kaster rundt 30 prosent av all maten vi kjøper. Hvis matsvinn var et eget land, ville det ha representert det tredje største utslippslandet, i følge en artikkel i Dagens Næringsliv.

Kartlagt matsvinn i Norge estimeres til mer enn 400.000 tonn hvert år, og husholdningene står for mer enn halvparten, viser tall fra matvett.no.