Tjernsmyrtjernet restaureres

På 70-tallet var Tjernsmyrtjernet et kjent innslag i naturen for turgåere og folk i området. Det var omtrent 30 meter bredt og målte rundt 80 meter i lengden. Nå er området fullstendig gjengrodd, og kun den superlokalkjente kan gjenkjenne tjernkanten blant tett villniss og skog.

Målet er å grave opp tjernet igjen, slik at det kan komme til nytte for både mennesker og dyr. Både som rekreasjonsmulighet, men også for å glede dyrelivet i området.

– Vi ønsker å gjenskape tjernet, slik at det igjen blir den idyllen som var både for natur og for folk, sier Morten Bergan i Bærum Elveforum. Forumet jobber med å bidra til vern, rehabilitering og gjenåpning av vassdrag.

Bergan gikk selv på Lysaker skole som barn, og husker godt at tjernet lå der som et idyllisk innslag i nærområdet.

– På vinteren gikk man på skøyter der, og mange brukte tjernet som turområde. Det ble mye brukt, forteller han.

Gror fort igjen uten vedlikehold

På 90-tallet ble tjernet gravd opp på ny etter det grodde igjen slik som nå. Men siden den gang har det forsvunnet i terrenget nok en gang, slukt av skogen.

Ideen til å grave opp tjernet en andre gang, dukket opp hos Morten da det skulle graves til ny sykkelvei rett ved.

– I min enkle verden tenkte jeg at her kunne man bare snudd gravemaskinen 180 grader og gravd litt rundt tjernet også. Selvfølgelig forstår jeg at det ikke er så enkelt i praksis, men ideen kom i alle fall, og jeg tok kontakt med kommunen som var positive, smiler han.

Han satte seg ned og skrev en søknad til Sparebankstiftelsen DNB. Resultatet ble positivt. Bærum Elveforum fikk innvilget midler og nå begynner prosessen med å planlegge og finne lokale firmaer til å utføre gravingen.        

Storsalamanderen må bevares

Men å grave opp det gamle tjernet er ikke uten utfordringer. For området er bosted for blant annet utrydningstruede salamandere og planter.

Irene Elgtvedt fra Norsk Zoologisk forening er ute på tur ved Tjernsmyrtjernet, sammen med noen barn fra nabolaget. De har satt ut ruser for å se om de klarer å fange noen av salamanderne som lever i området.

– Vi fant to arter av salamandere her, småsalamander og storsalamander. Den lille er livskraftig, det betyr at den har det fint og det er mange av dem. Men storsalamanderen derimot, den er på rødlista. Da trenger vi prosjekter som dette, slik at vi kan skape bedre leveforhold for storsalamanderen, forklarer hun.

Jukser litt for å opprettholde naturen

Morten synes det var spennende å se at Irene og barna fikk så god fangst i fellene sine, og er klar på at arbeidet med å grave frem tjernet må gjøres på en slik måte at det forstyrrer dyr- og planteliv minst mulig.

– Vi må for eksempel ikke grave på våren, når det er parringstid for salamanderne. Gravingen skal foregå på høsten, og vi kan ikke ta hele området på en gang. Men klarer vi å grave dypt nok så vil dette området kunne vare i en generasjon til før man må grave på nytt. Alle tjern vil gro igjen på et tidspunkt, så vi jukser jo litt ved å prøve å opprettholde naturen på denne måten.

En tanke er at tjernet vil kunne være en del av naturfagsundervisningen til klassene både på Lysaker skole og Stabekk Videregående skole i fremtiden.

– Den muligheten burde de i alle fall benytte seg av! Det finnes mange naturopplevelser i nærområdene som ofte blir neglisjert. Og for nærområdet vil det bety et idyllisk naturinnslag, både for dem som bor her fast og for dem som kommer hit for å jobbe. Her kan man komme, gå tur, sitte på en benk og se på vannspeilet i visshet om at her lever utrydningstruede salamandere.

Tildelinger til Bærum Elveforum

2021: 250.000 kroner til restaurering av gjengrodd tjern

2020: 45.000 kroner til natursti og informasjonsplakater