Utstyr til ljåslåttkurs

Jordbruk er og har vært en stor del av identiteten til Hjartdal i flere generasjoner.

– Å holde slåttekurs gjør at vi kan bringe kulturhistorien videre, forteller Camilla Særsland, leder av Slåttefestivalen.

Vil motivere unge til å ivareta kulturen

Camilla tar imot 5.- og 7.-klassinger fra Hjartdal, Tuddal og Sauland barneskole. De befinner seg i kyrkjeparken nedenfor Hjartdal kirke. Mens Camilla teller over barneskoleelevene, står de to ljå-veteranene, Ingvill Garnås og Jon Bekkhus og observerer. Sammen med Camilla skal de lære elevene om jordbrukshistorie og hvordan slå gress med ljå.

– Forfedrene våre måtte bruke ljå og slå gress for å livberge seg i flere generasjoner. Det er en stor del av kulturen i Hjartdal, og en stor del av vår identitet, forteller Ingvill Garnås.

Hun tror det er sunt for barna å lære om hvordan ting var før i tiden.

– Jeg tror det er viktig for dem å se at ting ikke alltid har vært lett. Ved å holde slåttekurs vil de ikke bare lære, men også kjenne på historien forteller hun.

Camilla deler elevene inn i to puljer. Den ene gruppen blir værende for å slå med ljå, mens den andre gruppen skal høre på foredrag om jordbrukshistorie Hjartdal.

Før de begynner å slå, viser Jon elevene ulike ljåer som man kan slå med. Størrelse og form avhenger av hvilke land de forskjellige ljåene er fra og hva slags terreng man skal slå på. Gjennom årene har han deltatt i en rekke slåttekonkurranser og har en hel samling av ulike typer ljåer. Barna følger godt med mens han forklarer og viser frem ljåene.

Når kurset begynner deler Jon og Camilla ut ljåer til skoleelevene. Det er disse ljåene som Camilla har søkt om støtte til fra Sparebankstiftelsen DNB.

– Vi skulle egentlig holde Slåttefestivalen her i år, men på grunn av restriksjoner og smittevern måtte vi avlyse arrangementet. Derfor betyr det mye for oss at vi kan holde dette kurset. Takket være støtten får vi mulighet til å bringe kulturhistorien videre, forteller hun.

– Gøy å lære hvordan folk jobbet i gamledager

Ljåslått-entusiasten krysser fingrene for at kurset vil motivere og rekruttere de unge til å ivareta kulturen med ljåslått.

– Målet er at vi vil få noen nye og yngre deltakere til årets neste Slåttefestival. Det hadde vært moro, forteller Camilla med et stort smil.

 Alle skoleelevene forsøker å slå med ljå. Med oppfølging av Camilla, Jon og lærere får elevene fort dreisen på arbeidet. Thea Kristensen og Stine Flatland Høydal fra Hjartdal barneskole er to av dem.

– Vi synes det har vært morsomt så langt. Det er gøy å lære hvordan folk jobbet i gamledager, forteller Thea.

Da alt gresset er slått, henger skoleelevene det opp for å tørke.

– Viktig å huske hvor vi kommer fra

Når gruppen er ferdige med det praktiske arbeidet, er tiden inne for å gå over til Ingvill som holder foredrag. Hun viser bilder av hvordan innbyggere i Hjartdal drev jordbruk i gamle dager.

– Jeg tror elevene syns det er mest spennende å se på de gamle bildene. De gjenkjenner flere av stedene og syns det er interessant å se hvordan ting har forandret seg, forteller hun.

 Ingvill forteller også historie fra sitt eget liv. Blant annet snakker hun om oppveksten sin på Hjartdal og viser til bilder av seg selv og bestemoren.

– Tiden forandrer seg hele tiden. Mye har forandret seg fra da jeg var ung, og mye vil fortsette å forandre seg. Ved å holde kurs håper vi på å bevare historien. Det er viktig å huske på hvor vi kommer fra og identiteten vår.

Tildeling

2021: SLÅTTEFESTIVALEN I HJARTDAL fikk 20.000 kroner til utstyr til ljåslåttkurs.